Merkur

Norsk næringsliv i et historisk perspektiv

Tradisjonelle næringer som jorbruk og fiske har opplevd en sterk nedgang de siste femti årene.

 

 

Norge er i dag et av verdens aller rikeste land, og det norske samfunnet er svært godt utviklet. Vi har for eksempel godt utbygde velferdstjenester, som skole og helsevesen. I tillegg har vi et betydelig sikkerhetsnett i form av trygdeordninger og sosialtjenester. Mange av disse tjenestene finansieres indirekte gjennom de verdiene som skapes i næringslivet. I tillegg til at bedriftene betaler skatter og avgifter, betaler også arbeiderne i disse bedriftene skatt av sin inntekt. Vi kan derfor si at næringslivet er grunnpilaren for samfunnets økonomi og sosiale funksjon. At norske bedrifter lykkes, er derfor ikke bare av interesse for dem som eier bedriften, eller dem som arbeider i bedriften. Hele samfunnet har interesse av at norske bedrifter gjør det bra.

Også for den enkelte har arbeidsplassen stor betydning. Gjennom arbeid skaffer vi oss inntekt som vi bruker til å kjøpe de varene og tjenestene vi trenger. I tillegg er arbeidsplassen en viktig sosial arena for mange. Mange har mye av sitt sosiale liv knyttet til arbeidsplassen.
 
 
I denne modulen skal vi lære mer om hva som kjennetegner norsk næringsliv i dag, og hvorfor utviklingen har gått som den har gått.

 

Hovedtrekk i næringsutviklingen

Det er vanlig å dele næringene i tre kategorier - primærnæringer, sekundærnæringer og tertiærnæringer. Primærnæringene kjennetegnes ved at man arbeider direkte med råvarene. Eksempler på slike næringer er fiske, skogbruk og jordbruk. Næringer der råvarene blir bearbeidet, kalles sekundærnæringer. Eksempler er industri, bygg og anlegg og oljeutvinning. Tertiærnæringer er såkalte tjenesteytende næringer. Dette kan være alt fra varehandel, banktjenester og frisører til undervisning og datakonsulenter.

 

De siste hundre årene har de fleste industriland opplevd mye av de samme endringene når det gjelder næringsutvikling. I grove trekk går denne utviklingen ut på en overgang fra en næringsstruktur der primærnæringer er dominerende, til en næringsstruktur der tertiærnæringer blir en stadig større del av økonomien. I Norge arbeider nå tre av fire sysselsatte i tertiærnæringer.

 

På 1800-tallet hadde Norge en stor og dominerende primærnæring med hovedvekt på fiske og jordbruk. Denne perioden ble siden avløst av industrivirksomhet med masseproduksjon og samlebåndsorganisering. I moderne tid er det handel og service som dominerer. Konklusjonen er at Norge det siste hundreåret har opplevd næringsendringer som i hovedtrekk er felles for alle vestlige industriland.

 

 

Kontinuerlig nedgang i primærnæringene

 
Midt på 1800-tallet var nesten halvparten av verdiskapingen i Norge innenfor jordbruk, fiske og fangst. På begynnelsen av 1900-tallet utgjorde primærnæringene ca. 25 prosent av all verdiskaping i Norge. I dag utgjør disse næringene bare to prosent av verdiskapingen.
Det er nå mer enn dobbelt så mange butikkansatte som det er bønder og fiskere. I 2005 var andelen sysselsatte i Norge innenfor primærnæringene bare på fire prosent. I 1900 var tallet ca. 40 prosent.
 
 
Næringsutviklingen i Norge kjennetegnes ved at primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske har gått tilbake, mens de tjenesteytende næringene har økt sin andel av verdiskapingen. Disse strukturendringene skyldes flere forhold. Teknologisk utvikling og krav til lønnsomhet har gjort at mange små fiske- og jordbruksbedrifter har blitt erstattet av større enheter. Maskiner har i mange tilfeller erstattet menneskelig arbeidskraft. Dette har ført til at sysselsettingen i jordbruk og fiske har gått ned. Jordbruk og fiske har stor betydning for sysselsettingen og bosettingen i distriktene og langs kysten. Staten regulerer derfor landbruksnæringen sterkt, blant annet gjennom bruk av kvoteordninger og subsidier.
 
Handel med utlandet har gjort at vi stadig kjøper mer matvarer derfra. Mange land med varmere klima enn Norge har naturlig nok bedre forutsetninger for å drive med jordbruk. Dette har ført til at utenlandske matvareprodusenter kan produsere billigere varer enn vi kan i Norge.
 
En skulle kanskje tro at etterspørselen etter matvarer ville øke etter hvert som vi har fått bedre og bedre råd. Slik er det jo med de fleste varer. Når inntekten går opp, etterspør vi som regel mer av varen. For matvarer stemmer ikke dette helt. Litt fleipete kan vi si at uansett hvor mye penger du har, er det bare et visst antall liter melk du kjøper og drikker i uken. Så selv om vi har stadig har fått bedre råd i Norge har ikke det ført til en tilsvarende økning i etterspørselen etter jordbruksprodukter. Derimot vil du kunne etterspørre stadig mer av kinoforestillinger, frisørtimer, feriereiser og tilsvarende produkter. Dermed har økt inntekt først og fremst ført til økt etterspørsel etter tjenester.
 

Opp og ned i sekundærnæringene

Industrien økte i Norge gjennom første halvdel av 1900-tallet. Men etter at oljen fra midten av 1970-årene ble en viktig del av norsk økonomi, har industriandelen gått betydelig ned her i landet. Industrien utgjør nå bare om lag 10 prosent av verdiskapingen. Oljevirksomheten står for ca. 26 prosent av verdiskapingen, mens bygg- og anleggsvirksomhet står for om lag fem prosent av verdiskapingen. På grunn av sterke svingninger i oljeprisen på verdensmarkedet, har oljevirksomhetens andel av verdiskapingen variert mye de siste årene. Ser vi på antall sysselsatte i disse næringene, viser det seg at oljevirksomheten bare sysselsetter én prosent av de sysselsatte. Industrien sysselsetter om lag 12 prosent, mens bygg- og anleggsvirksomheten sysselsetter ca. syv prosent.

 
 
Perioden 1900 - 1916 var en sterk vekstperiode for industrien i Norge, mens årene etter 1916 var en periode med industriell stagnasjon på grunn av virkningene av første verdenskrig. På begynnelsen av 1900-tallet var særlig malm- og metallutvinningsindustriene og kjemisk industri i sterk vekst. Mye av grunnlaget for denne veksten lå i at Norge hadde store kraftressurser. Denne kraften ble nyttiggjort i industrien. Utviklingen av kraftkrevende industri førte blant annet til at det ble etablert industrisamfunn en rekke steder i distriktene. Det var viktig for bedriftene å etablere seg i nærheten av de ressursene de benyttet seg av i produksjonen. Et godt eksempel på dette er Norsk Hydro, som ble etablert i 1905. Hydro bidro blant annet til etableringen av industrisamfunn som Sauda, Odda og Glomfjord.

Industrien har vært en viktig næring for Norge gjennom 1900-tallet. Likevel har industrien opplevd store svingninger i denne perioden. Fra sterk vekst tidlig på 1900-tallet falt norsk industriproduksjon i kriseårene i begynnelsen av 1920- og 1930-årene. I tillegg ble industriproduksjonen satt tilbake under annen verdenskrig. Etterkrigsårene ble imidlertid gode for norsk industri. Etter 1960 opplevde vi igjen en fase med stagnasjon i norsk industri. Sysselsettingen i industrien nådde toppunktet i 1974.

 

Hva skyldes så nedgangen i sekundærnæringene de siste 30 årene? Mye av årsaken ligger i økningen i internasjonal handel. Dette har ført til sterk konkurranse fra land med lavere lønnsnivå enn Norge. Mange bedrifter har flyttet produksjonen til utlandet for å spare penger. Dette har ført til nedleggelser av mange industriarbeidsplasser i Norge. Er det dermed riktig å si at det er krise i norsk industri? For de som har mistet jobben, oppleves selvsagt situasjonen som vanskelig. For norsk økonomi som helhet er situasjonen derimot en helt annen. De siste 20 årene har antallet industriarbeidsplasser i Norge falt fra 350 000 til 250 000. Men samtidig har verdien av industriproduksjonen vokst fra 350 til over 500 milliarder kroner. Dette skjer fordi bedriftene har blitt mer effektive, og fordi de tar i bruk ny teknologi og nye maskiner. De 100 000 som har mistet jobben, har kunnet bidra til å fylle andre viktige jobber i samfunnet. Innenfor tertiærnæringer, og særlig helsesektoren, har dette vært viktig. 

 

Tjenesteytende næringer i vekst

Siden 1950 har tjenesteytende næringer, såkalte tertiærnæringer, vært i sterk vekst. Over 75 prosent av alle arbeidsplassene i Norge hører inn under disse næringene. Særlig er mange sysselsatt innenfor handel, ca. 190 000.
Mange av de som er ansatt innen tertiærnæringene arbeider innenfor offentlig tjenesteyting, for eksempel i skoler og på sykehus.
 
 
Når det gjelder verdiskaping, står tertiærnæringene for om lag to tredjedeler av samlet verdiskaping. Mesteparten av dette, 18 prosent av den samlede verdiskapingen, er forretningsmessig tjenesteyting (dvs. tjenester som kjøpes av andre bedrifter, for eksempel utleie av arbeidskraft og konsulenttjenester), finansiell tjenesteyting (som bankvirksomhet) og eiendomsdrift. Varehandel og hotell- og restaurantdrift utgjør 10 prosent. Helse- og sosialtjenester står for ni prosent og er dermed mindre enn industrien, selv om forskjellen mellom dem har blitt kraftig redusert. Offentlig administrasjon og forsvar står for fem prosent, og den samme andelen har undervisning. 
Framveksten av velferdsstaten har gjort at det har blitt et stort behov for sysselsatte i det offentlige tjenesteapparatet. Velstandsøkningen i samfunnet har også gjort sitt til at etterspørselen etter ferie og fritidsaktiviteter har økt enormt. I de tjenesteytende yrkene finner vi en overvekt av kvinner. Faktisk jobber over 90 prosent av alle sysselsatte kvinner i disse yrkene. Særlig i omsorgsyrker og i varehandel, hotell og restauranter er det en stor andel kvinner.
Den norske befolkningen har jevnt over god utdannelse og høy kompetanse.  Dette er en viktig forutsetning for framveksten av forretningsmessig tjenesteyting, som nå står for om lag 18 prosent av verdiskapingen i landet.
 
ForrigeNeste

Næringsstruktur

Kjappe fakta

  • Primærnæringene står nå for ca. to prosent av den totale verdiskapingen i Norge. Fire prosent av de sysselsatte arbeider i primærnæringene.
  • Olje- og gassutvikling står for hele 26 prosent av verdiskapingen, men sysselsetter bare én prosent av arbeidsstyrken. Totalt står sekundærnæringene for ca. 41 prosent av verdiskapingen, og ca. 20 prosent av de sysselsatte arbeider i disse næringene.
  • 76 prosent av de sysselsatte arbeider i tertiærnæringene, og disse næringene står for ca. 58 prosent av verdiskapingen.

 

Tall fra 2005, Kilde: SSB 


Ressurser

SSB, Dette er Norge

http://www.ssb.no/norge/

© Cappelen Damm AS